Kategori: seiling

Forholdene kunne knapt bli bedre i Vågsfjorden onsdag. Da bursdagsbarnet Gunnar – grattis! –  Henry Arne, Karoline, Ole, Ann-Sofie og skprn stilte med Villanda i et 10 båter stort startfelt. Det var premiere i onsdagsserien, 4-6 msek østlig. Løypa gikk med søroverstart ved Svartskjær (kanskje døpes om til Startskjær?) og rundt Tjyvholmen og ned til Røkenesbøen. Der ble det babords vending, og likeså rundt staken i Mågasundet.

I beretninga til årsmøtet i seilforeninga tidligere i uka var resultatene fra onsdagsregattaene i fjor innarbeidet. De har ikke vært tilgjengelige tidligere.

Villanda tok en tredjeplass over all og var båten med flest regattastarter (9 av 13).

Hatten av for mannskapet som var med å dra resultatet i land.

Sånn så det ut da de åtte båtene i Volvo Ocean Race la ut fra Cochin i India, med kurs for Malakkastredet og Singapore.

[vodpod id=ExternalVideo.761262&w=468&h=320&fv=]

Skal man gå på grunn kan man neppe velge en mer udramatisk og snill lokasjon enn flytsand-tangen på nordsia av Rødskjær en solfylt søndag formiddag i august. I seks knops fart med flying spinnaker.
Vi har neppet flydd en spinnaker vakrere og spissere før, var helt oppe midtveis mellom tvers og rett i nesa, så hvis de lokale arrangørene bare hadde kunne servert nok vatn å flyte på, hadde det gått kjempefint (okei, kanskje vi kunne lagt inn mer margin for avdrift enn vi gjorde).

Fjære sjø – og hurtigtogfart rett mot mållinja. Femti meter igjen, og så en interessant følelse av full stopp i flyten, og en enda mer interessant stillhet om bord da vi sto der, og spinnakeren hang høyt der oppe og liksom røska i beslagene. Den skjønte ingenting.

Ned med duken, for svarte. Førti sekunder. Tre tusen runder på propellen, men hjalp det? Ikke særlig. Sugd fast i sanda. En tamp over til 2nd Timeout, som la på ytterligere tre tusen runda på sin propell. Alt mannskap akter. Bom stille. Alt mannskap forut. DA slapp det sleipe sandgrunnsgrepet om bulben. Og vi stoppa motoren, heiste et seil og rusla i mål…

Takk til 2nd Timeout, som er fra Tromsø, jeg merker meg at initiativet kom derfra, og ikke fra medlemmer i foreninga jeg sjøl er medlem i…

Tvert om, på premieutdelinga var det bare å ta straffa: Svenskpilk i VELDIG kort snøre.

– Hvis du synes det ser grunt nok ut til å feske med så herpass kort snøre, e det antakelig førr grunt, sa Bjørn Årbekk.

En gest vi sjølsagt akter å gjengjelde når den tid kommer.

Villandas innsats i Harstadregattaen kan oppsummeres på to måter: Kanonstart og smal tabbekvote

Vi skal ikke klage på at tabbekvota var for smal. Det var heller tabbene som var for mange.

(mer…)

Onsdagsregattaen 4. juni ble spennende, artig og variert med juksevinder, luftlommer og koma-håll. Og en innspurt stimulerende som intravenøs c-vitamin.

Ny ombord var Christer og Stig, et bra tilskudd til Frode Aron, Fruen og skprn. Ti båter til start, om skprn ikke telte feil.

Feltet strakk og klasa seg et partre ganger underveis, og vendinga rundt gulbøya ut av Brurvika ble til centimeterplukking i samla flokk.

Med et nødskrik kom vi oss rundt minuttet etter «Aja», og tok opp jakta på oppløpssida. Vi balanserte båten inn i et spor, fikk rakett i rompa, og saug oss innpå – og forbi. I mål som første båt med en margin på ti-femten sekunder. Langt fra nok til seier, men deilig likevel!

Christer tok et bilde underveis, som mer enn antyder hvor lekker Vågsfjorden kan være på havet en juniettermiddag.

Stortrøbbel med å skaffe mannskap til onsdagsregattaen, visstnok gikk det en landskamp mellom Norge og et østblokkland på tv, så til slutt ble vi tre – og noe seine til start. Men i mål som nummer 3.

Sørvestlig 4-7 sekundmeter, brafrete vind. Knut, Ann-Sofie og Nils seilte, og fem minutter sein over startlinja ga ikke så veldig bra utgangspunkt. Bane fra Svartskjær til Trondenesvika, rødstaken inni havna, Trondenesvika igjen og i mål. Pent syn, fra tribunen (byen), og bakfra kunne vi studere alle vindvirvlene og -skyggene byen skaper når vinden står sånn. Mastene i det seks-sju båter store feltet sto i alle retninger samtidig.

Klarte til slutt å ete opp det fem minutters forspranget resten av feltet fikk på oss i starten, og innhentet halve feltet i løpet av en timelang seilas.

En hel del fin seiling tross lite og ferskt mannskap, i et par kast ble det klaget på for mye seilføring. Villanda fant godsporet et par herlige ganger, og fikk den berømte raketten i hekken. Toppfart på ni knop. Artig langspurt på sistelegget, hvor vi tok igjen en av konkurrentene to båtlengder fra linja.

skprn