Blogg

  • Mannen som seiler og seiler og seiler

    Mannen som seiler og seiler og seiler

    Sven Yrvind er verdenskjent for å krysse store hav i minimale båter. Nå planlegger han neste tur. Tallene imponerer. Båten han bygger, er seks meter. Den gjør tre knop eller så. Han ser for seg etapper på opptil hundreogfemti dager i sjøen. Nevnte vi at Yrvind bare er 85 år gammel?
    Seilmagasinet har hatt svensken på besøk i sin helgepodd.

  • Bilder fra Harstadregattaen i 1891

    Bilder fra Harstadregattaen i 1891

    Over fjorden: Nær åtti båter var møtt fram for å konkurrere om kong Oscar IIs sølvpokal. Her er flåten på slør østover mot vendemerket i Hallevika på Rolla.

    Bilder fra Harstadregattaen,i Sør-Troms museums bildedatabase

    Fotografen Harald Hanssen tok noen fabelaktige bilder av Den 1ste Nordlandske Regatta paa Harstad i junidagene i 1891. Enkelte motiver er sportsfoto på høyt nivå, spesielt ut fra en formodning om at bildene er tatt med datidens fuglekasser på stativ.

    Bildene er å finne i Sør-Troms museums bildesamling.

    Hovedartikkel om Harstadregattaen 1891

    Harstadregattaen 2009

    Harstadregattaen 2011

    Harstadregattaen revisited

  • Optimal solstrøm med Solarmare 100W

    Optimal solstrøm med Solarmare 100W

    PASSER! Den nye solplata er som skapt for lukegarasjetaket. Foto: Knut Godø

    Den nye Solarmare 100Watts solplata sendte 13,7 Volt rett inn i spenningskontrollen, og avløser dermed den 10-12 år gamle solplata på lukegarasjetaket.

    Lenge så det ut til å vi måtte gå ett nummer ned i wattstyrke, ettersom nesten alle produsenters hundrewattere er mer enn en meter lange. Lukegararasjen har plass til 99 cm.

    Endelig fant vi den! Solarmare sin er – hör och häpnas! 99 cm lang, hånd i hanske for lukelokket!

    Og siden Erlandsons Brygga hadde messepris på plata var det ikke stort mer å snakke om.

    https://erlandsonsbrygga.se/solarmare-100w-ip67-etfe-ultra-flex

    Dermed har Ojoy fått moderne, monokristallinsk plate, som pumper solstrøm inn på batteriene også i overskyet vær.

  • Ny toppsvivel til rullesystemet

    Nei, nyseilet leveres ikke med vinnergaranti, men en ny toppsvivel til forstagsrulla ble det da.

    Fransk og av og til bare sånn passe medgjørlig. Toppsvivelen til forstagsrulla på O'joy blir bytta til neste sesong.

    For Facnor sin LS165-versjon fra 2006 er ikke helt patent lenger, den kan finne på å kile seg i, ja, kilne situasjoner.

    Ny Facnor toppsvivel C39 til SX39 forstagsprofil innfant seg med det nye forseilet, og blir byttet før masta kommer på til våren.

  • Ny genoa!

    Bestilling på ny fokk er levert til North Sails i Göteborg. Piuhh! Den satt langt inne, ikke hver dag man sår 40k i hobbyen, men nå er det det altså gjort.

    Tilbudet gjelder en selvslående rullegenoa på ca 24 kvadratmeter med loddrette spiler for å legge litt ekstra i akterliket, både styrke og areal. Seilet er North Sails mellomkvalitet, det vil si profilsydd, i motsetning til panelsydd (billigst) og støpt (dyrest). For dette seilet betyr det pluss/minus ca ti båtlapper i hver retning.

    Hvah! Bruke dyre dommer på ny selvslåer? Kanskje. Men etter femten år i en kjøtteter, ofte med masse trivelig mannskap, er seillivet i større grad blitt two handed og single handed. Bare å erkjenne. Og det skal bli atskillig mer seiling i tida som kommer. Joda, regatta også, og da skal det ikke kunne skyldes på flygende filler når oppturer på resultatlista mangler.

    O’joy har ni seil i alt. To storseil, fire forseil og tre spinnakere. Foruten ei lita stormfokk består de forseilene av en fjærlett kevlar-ener, en G2 i eksotisk fiber og en delbar, stor G2, som har vært arbeidstøyet i garderoben, og en selvslåer. Selvslåeren stammer fra båtens. barndom, og har vært redusert i akterliket.

    Vi hadde flere veier å gå. Samtaler med de kompetente folkene på North Sails i Göteborg ble en erkjennelse av det beste å bruke noen titalls tusen båtlapper på, er en ny selvslåer, og registrere båten som fokkebåt i SRS. Enkelt i bruk, en drøm i korte slag med få hender, og så plusse på med flygende forseil når vinden ønsker seg det.

    Dette ble konklusjonen og bestillingen.

    Selftacking Furling Jib w/ Battens NPL Tour Xi White NorLam Xi09 CRW
    I: 13,920m Yta: 23,91m2
    J: 3,910m LP: 90%

  • Takk skal dere f** meg ha, Hella Marine

    Hella Marines «smarte» lanterne resulterte i en tometers rift i akterliket på G3 en av de siste dagene av 2023-sesongen.

    Borti hesterumpa. Hvilken landkrabbe fikk den briljante ideen å gjemme en kniv inni lanterna midt på masta?

    Rett før landsetting var O’joy ute i skjærgården en luftetur. For anledningen hadde vi G3’en på forstagsrulla, og det ble det litt blafring i akterliket i et slag. Som det jo blir når det kommer vind. Og man er ute og seiler. Med en seilbåt. Et flytende konsept for å omdanne vind til framdrift. Kalt seiling. For fanken.

    Plasthuset rundt cruisinglanterna på masta ble slått av, en av mannskapet fikk det plump i hauet. Heldigvis, for han rakk å snappe det opp med kanonballhanda før det spratt på sjøen. Vi alle lurte i flere sekunder på hva det var for slags deler som masta hadde begynt å spytte ut.

    Svaret kom da vi oppdaga riften i akterliket på genoaen, og så sammenhengen. Uten plastskjerm er pæreholderne i lanterna for kniver å regne. Årets mest irriterende reparasjon, så takk for den, Hellsikes Landkrabber. (Før sjøsetting i vår ble lanterna bytta ut med noe langt mer elegant, led og greier, innfelt slik at det skal bli vanskelig å for den å nappe tak i noe akterlik som svinger seg forbi…)

  • Vinterarbeid O’joy

    Oppdatert 5. februar 2025

    Bytte relé til ankerspill

    Hella Marines «smarte» lanterne resulterte i en tometers rift i akterliket på G3 en av de siste dageneav 2023-sesongen.

    Bytte eller reparere/snu sb spinnakerfall ok

    Seil: G1: klippe underkant for å få den på rull. Avlyst.

    G2a: Pensjonert ok

    G2b: Gjennomgang og rep av småting ok

    G3: Rep rift akterlik ok

    Ny selvslåer ok!

    Børste og olje dørk cockpit ok

    Resette alle instrumenter/givere ok

    Rigg

    få av nokker på spredere

    Ny lanterne innkjøpt ok

    Kjøpe dog’s bollocks likfører

    Slangeklemmetrekker ok

    Kjøpe marineblå gelcoat

    Kjøpe spinnakerring og lager til forstagsprofil ok pr 20nov

    Kant til nedhal-utganger i masten. Lage med 3d-print?

    Trekke propell 

    Zink goripropell Gori 16.5×13 LHS (83323) Part # 1567000000Zinc ring set for Gori 2-bl. saildrive propeller 

    Offeranoder prophus ok

    Spridarskydd bestilles fra benn’s eller lages. Laget. Ble fine.

    SKROG

    VC17. Utsatt på ubestemt tid.

    Husk rustbehandling under kjøl ok

    MOTOR/DREV

    trekke propell for høyglanspolering ok

    Offeranoder ok

    INNREDNING

    Krok til bysse ok

    Pakning handdusj akter ok

    Nye skjærebrett/lokk oppvaskkummer ok (Sort of…)

    INVESTERINGER

    AIS-transponder

    Ny kartplotter? Orca core og display innkjøpt til ’25-sesongen

    Slangeklemmetrekker ok

    Lengre landkabel ok

    Selvslåer

  • Høstrigg

    Høstrigg

    I dag skifta vi fra G2 til G3 som standardseil foran, ei loddrett spile mangla sjølsagt. En ny blir klipt til av ei gammel storseilspile som ikke lenger er i bruk.

    En del vansker med rulletauet til Facnor-spolen. Umantlet dynema (som på bildet) blir for glatt. Skiftet til 8 mm mantla blåspragla polyester, siden dette ikke er tau som skal ha ekstrem belastning, verken ut eller inn.

    Toppsvivelen var treg, og dro fallet med rundt staget. Åpner for dårlig stemning og potensiell fare. Viste seg at det lå irr/skitt/støv/sand eller lignende i øvre del, laget en sandpapirlyd når den ble svivlet rundt. Toppsvivelen skal ifølge manualen ikke smøres, ettersom lagrene er lukket. De er greaset inn en gang for alle, og svivelen skal kjennes litt treg å dra rundt for hånd. Man kan fristes til å gi dem en omgang WD40, men da er det risk for at fettet inne i lagrene vaskes ut, som gjør vondt verre.

    Tenkte et par sekunder på ny svivel. No joke. De begynner på åtte båtlapper, så jeg valgte å beholde stasen. Gjorde allikevel reint oppi der med fuktig klut, og smurte litt silikonfett over, mest som beskyttelse mot at skitt og støv får klemme seg inn mellom indre og ytre del. Etter det fungerte svivelen tilsynelatende som den skal.

    Dermed er det klart for høst i O’joy. September blir viet skjærgården. Håpet er blant annet å få tatt en tur til Byxelkrok på Öland. Dit går det en regatta fra Västervik 23-24. september 2023. Vi tester ruta.

    Ellers har det vært smått med regatta på O’joy. Et stramt program i hus og heim har gjort programmet trangt. Vi har en liggende en ubetalt søknad om respitt på SRS liggende, men jeg tror vi venter til neste år. Stiv pris, 850 spenn for målebrev, det er mye når en måned gjenstår av sesongen. Opptak på WSS er 1. oktober. Ut igjen i mai.

    En liten overraskelse er det at seilsesongen i Sør-Sverige er opp mot et par måneder kortere enn i den arktiske delen av Norge. Landsdelen har stor gjeld til Golfstrømmen.

    Men høst er uansett høst. Epletreet er tomt for frukt. Til helga må vi til Röknen og få tatt opp potedesen og gulrøttene. Sorry, potatisen og morötterna.

  • Presenning av

    Presenning av

    I dag strippa vi O’joy mens hun står på land på Solbergsudde. Mye skal avklares før hun er klar for sesongen. Det blir en lang vårpuss fram til sjøsetting senere i april.

  • Farvel til fargene – og nå våkner Overlysmester’n

    Farvel til fargene – og nå våkner Overlysmester’n

     

    Lysspill: TV-tårnet troner over bebyggelsen, og har levd i øyekroken til byens innbyggere siden tidlig i desember. Nå er det snart slutt for i år. Mandag blir lysene plukket ned og lagt på lager, men et nytt lysspill er heldigvis på vei ut av skysekken i sør. Allerede dagen etter har Harstad – etter tabellen – noen minutter fullt dagslys. Foto: Knut Godø

    Fortvil ikke. Neste gang vintermørket senker hetta si over nordkalotten er fargespillet i TV-tårnet på plass igjen.

    Fargene har spilt trofast i øyekroken hele svarteste vinteren igjennom, men mandag er det trettendedags jul. Da trekker lysmakerne ut kontakten, og svermer til værs for å plukke ned pynten på Byens største juletre.

    Genistreken med å fyre opp et fargespill på byens mest synlige punkt, var Jan Santoconos ide om å gi noe tilbake til byen som har gitt familiebedriften grobunn, gevinst og en ikke ubetydelig suksess. Lysene i TV-tårnet var opprinnnelig et stønt, gjentatt året etter, og året etter, og såpass godt likt at det snart var et årlig ritual. Herlig for byen, heftig for Santocono, som kan sitte for eksempel over en cappu på Rosene, taste et par knepp på mobilen, og se at lyset danser etter hans pipe.

    En god tanke får fort tung rullefart. Forventninger melder seg, og lys koster – å drive, og å bytte når de smeller – og det gjør lyspærer. Når hver lyspære har en prislapp på tolv tusen kroner, skjønner alle at det har vært nødvendig å bygge et samspill rundt showet, av store og mindre, aktører – alle private.

    Dessuten må det ifølge Santocono kabler til, en for innbyggerne usynlig, men for prosjektet særdeles følbar del av prosjektet. Femti-seksti-søtti meter til værs tar nemlig vind og vær absolutt ingen hensyn til kabler. Eierne av tårnet sørger godt for sine egne installasjoner, med innkapsling og solid innfesting, mens lysprosjektet, som får lov å krype inn, under og innimella en gang i året, må klipses og teipes midlertidig fast. Det betyr kabler som rører på seg, og alt som rører på seg i litt vind, pisker halsløst omkring når meteorologien blir et oppfinnsomt, mangehodet beist: Kuling og klarvær, regn fra alle kjente retninger og et par ukjente, sklette, blæst, frost, litt regn igjen og litt mer frost.

    Ørna siger en beinkald, klar formiddag i uka som gikk over tårnet, der det kneiser øverst på åsen, og utgjør en hovedbestanddel i en kommunikasjons-hotspot for Byen. Januar knitrer tørt, og årets show har vært the best ever, det skulle bare mangle, med så mange lyspærer skiftet – og gi plass til Lyset, som stiger der lengst borte i det fjerne sør – ved Lødingen et sted, som ligger og ødelegger harstadværingens mulighet for å se sola stige over havhorisonten. Ikke før den 10. januar blir Byen – etter offisiell definisjon – tildelt 56 minutter dagslys – som du må være ørn – eller i alle fall høyt til fjells – for å få et glimt av. Resten av døgnet er tussmørke og natt. Ennå skal gå flere dager før solbollene kan serveres,

    Noe å henge på veggen?