Forfatter: Knut Godø

  • Villanda på vei mot Ekvator

    Det er ikke lett å holde seg framme når ca femten tusen seilere jager deg nedover internettet, men sånn som dette ville det gått hvis Villanda var en VO70.

    Villanda er påmeldt Volvo Ocean Race, og etter en noe tvilsom grunnstøting ved innløpet til Gibraltar, raser vi nå sørigjenna sujnnan mot Tenerife i sånn ca 20 knop. Eller 38 kilometer i timet, som det heter i VORspillet. Fortæranes langt framme ligger Pulverheksa av Bodø, en halv norgeslengde framfor allerede.  Jeg tror hun kan være den beste norske båten, og er i ferd med å arbeide seg inn på topp 100. Kjempebra!
    Men bare vent, vi blir farlig på slutten, sånn som vi bruker…!
  • Le Black kjenner saltvann for første gang

    Framtida har to skrog. Seieren i America’s Cup også, mener Alinghi-tieamet, som sjøsetter dette svarte monsteret for å holde på det styggeste trofeet i sport.

    more about "Le Black kjenner saltvann for første …", posted with vodpod

  • Black Betty flyr over bølgene

    Seiling når det går som fortest. Dette er 70-foteren Pirates of the Caribbean – kjærlig kalt Black Betty – i fullt firsprang i forrige Volvo Ocen Race. Lørdag starter stasen igjen.

    more about «sailing«, posted with vodpod

  • Komodo

    [blip.tv ?posts_id=1282563&dest=31167]

    Se og hør Komodo i aksjon

    Den ytterst hyggelige slagverksgruppa Komodo fra Göteborg var med på seiltur torsdag. Tre av dem hadde aldri seilt før, og jeg har aldri sett noen bli flytende på manøvre om bord så fort. Slagverkere er vante å tenke i takt. Det var lett å se, både om bord og under konserten i Harstad fredag.

    Vi pløyde oss ut fjorden med spinnaker, og maxa Villanda opp i 8,3 knop på bidevind hjemover etter et par timer. Komodo ga en kort konsert midtfjords – på Villanda. Steiktøft.

  • Villanda med nytt (gammelt) storseil


    Gumor Kine, Knut og Ola på Villanda etter endt dyst onsdag.

    Vi tester ut noen andre seil enn konkurranseseilene i onsdagens regatta på vågsfjorden. Skrpn har kneppet av storseilet og hengt opp et fullspila, litt kraftigere dacronseil. Samtidig skal vi forsøke en diger ener-genoa i kevlar/mylarduk, og se om 1) reparasjoner holder, og 2) vi klarer å få det til å stå på menneskemåten.

    Skulle han bli ruskat, hadde vi en halvspila treer jeg er litt spent på om vi fikk til å stå på skikkelig vis. Tung, flat og forhåpentligvis sterk nok til en friskbris – eller til og mer en mer gajllat kuling.

    Som det blei, blei det treer og to rev. LIte folk ombord, tung sjø – som lette Villanda er følsom for – men ganske bra seiling likevel. Vi kom først inn, knappe halvminuttet før Aja, men bare akkurat så det holdt på høyden. Vi strekte vel målllinja en bitteliten smule.

    Gode erfaringer med det nygamle storseilet, står som en prest. Skal sette noen lus i det så det går å lese bedre etterhvert.

  • Onsdagsseilas med nye (vel, gamle) seil

    Vi tester ut noen andre seil enn konkurranseseilene i onsdagens regatta på vågsfjorden. Skrpn har kneppet av storseilet og hengt opp et fullspila, litt kraftigere dacronseil. Samtidig skal vi forsøke en diger ener-genoa i kevlar/mylarduk, og se om 1) reparasjoner holder, og 2) vi klarer å få det til å stå på menneskemåten.

    Skulle han bli ruskat, har vi en halvspila treer jeg er litt spent på om vi får til å stå på skikkelig vis. Tung, flat og forhåpentligvis sterk nok til en friskbris.

  • Noen drømte tidlig om Harstad havn

    Slik ser en tidlig plan for Harstad Havn ut. Med grønnsakstorv, kvartalbebyggelse og dampskipsanlegg, m. m.

  • Røde lus i seilet

    Storseilet på Villanda har fått lus. Mengder av lus. Det har to effekter. En brøkdel mindre tvil om hvordan seilet skal settes i de forskjellige vindtypene. Og litt mindre kjeftrammel om bord om trimming. Det er bare å kjenne lusa på gangen…