Er dette byens dårligst utnyttede grøntområde? Ikke fotballbanen, naturligvis. Der er det full sving store deler av døgnet. Kirkeparken.

Akkurat nå står alt stille, knapt ei markmus å se i den grønne lungen som omgir Jan Inge Hovigs praktbygg fra 1958. Det eneste ørna kan høre hvis den legger øret til, er knirk fra trærne som gror likt gigantisk ugress med kommunal støtte. Hvis poplene bare får stå noen år til nå, så lykkes de med å svøpe kirka fullstendig inn i løvteppet.

Noen tar parken i bruk, mer eller mindre lovlig. Sommerstid har den saftige gressmatta rundt kirka fått massasje fra gutter og -jenters fotballknotter, og vinterstid er det akebakke ned skråninga på østsida av bygget. En arena for sandvolleyball har overtatt noen parkeringsplasser, og en musikkpaviljong of sorts står og ser litt gjenglemt ut. Parken inneholder også en meteorologisk målestasjon. Men det er for lite. Sist noe morsomt skjedde i parken var en picnic med dronning Sonja til stede, og hun kommer jo ikke hvert år. Mer må til.

Neste gang ørna overflyr ødelandet rundt Harstad kirke, kan det kanskje være den ser oppmålere til den store leke- og aktivitetsparken som kan tenkes lagt inn i parken. Kort tid etter: De fleste poplene er borte, erstattet med mindre trær i en velforma hageplan. Poplene som gjenstår er treningsarena for arborister, med tanke på NM i treklatring. Fra topp til topp henger zipliner for lek og alvorlig tevling.

Parken har selvsagt fotballøkke, et par stykker. Minigolf. Sklier, klatrestativ, maxisjakk, picnicbenker for utpust og romantisering, skultpturer, installasjoner, graffiti og vernede felt for urbant plante- og dyreliv. Tennis, badminton…

Prosjektet er low budget, kanskje til og med no budget, bare frivillig innsats og utløp for tiltakslyst. Kirkeparken er blitt noe helt annet enn et oppstillingssted for eksotisk planteliv, den er blitt en kompakt folkepark, et fabelaktig tilskudd til den halvannenetasjers, saltekte arktitekturstilen denne gamle bydelen preges av.

Hallene og plastgresset i idrettsparken i forlengelsen av det kneisende kirkebygget glimrer ikke akkurat som visuelle kontrapunkt til parkens vakre og utkrotede villaer, men på den annen side kan de vise til et nesten eventyrlig liv. Det er ballspill av alskens sorter, og Hålogalandshallen er en flerbrukshall i ordets videste betydning, og nå offisiell klatrehall etter ei kraftig utbygging.

Helga vi går inn i for eksempel, er smekkfull, både inne og ute. Eliteseriekamp i innebandy, eliteseriekamp for kvinner i fotball, 2.-divisjonskamp for menn i fotball og praksisøkt i Hålogalandshallen i forbindelse med Nordnorsk Fotballkonferanse.

Ikke rart ørna henger i helgene, i lange sirkler høyt der oppe, kanskje på speiding etter en ball på avveie.