Siste torsdag i juni 2009 la Villanda ut på tur. Målet var å komme rundt Norges største øy.
Nydelig unnavær til Lødingen, hvor første overnatting fant sted. Nordøsten bare fortsatte, og vi strekte segl og børsta oss gjennom underdeilige Svellingsleia lørdag med fart opp i ti knop. En kjapp tur innom Risvær for å hilse på venner.
Villanda strøk i fin stil opp Molldøra, og humpa seg over Hølla, gretten og rufsete som vanlig. Vel i havn i Svolvær ble det både øl og mere til på byens havnepromenade. Neste morra ble det avgang igjen etter en kort bytur.
Vi vurderte Øyhellesundet, men med 2,40 i kjøldybde så vi det ikkje lekt å prøv. Ut Molldøra igjen, og til venstre opp mot Raftsundet – med kurs for Trollfjord. Motvind hele veien, så det var – skal vi si unødvendig å heise seil.
Trollfjorden er jo bare stort. Raftsundet likeså. Et kort pitstopp på Hanøya før vi stakk opp Sortlandsundet. Der var han såpass grov i målet at vi valgte å skjære over til Stokmarknes for å ta natta.
På Sortland dagen etter fant to av familiens medlemmer en buss, det var avtaler som skulle holdes.
Far og datter brøyta oss forra i skavveln opp mot Risøyhamn, og Risøyrenna lå flatt som et stuegolv. Det er liten plass der i bygda. En seilbåt lå ved et bryggeanlegg (det eneste?), så da var det fullt. Vi dreide på en femøring og sikta oss inn mot slalåmportene i renna. Var det ikke ei praktnatt, og skulle ikke vi hjem?
Da den siste porten var kvittert for, syntes Andfjorden den hadde vært snill lenge nok, og tok til å grave opp nåkka serriøst med sjø.
På kurs mot Toppsundet for lite seil og maskin møtte vi en og annen gammelstøyt på tre etasjer sånn cirka, som ville danse støveldansen med Villanda. Heldigvis lå dattera og snorka, så far hadde bare å klipe seg fast i roret. Protester ble forsiktig forsøkt på de største verstingan, men Andfjorn ekje helt telsnakkanes i nordaustkuling, viste det seg.
Toppsundet ble reine gavepakken med flatt hav, snill kryss i åtte knop, og neppe finnes noe mer fantastisk vakkert enn indre Vågsfjord ei solskinnsnatt etter en tur rundt øya!
Bare for å utmerke seg pusta nordøsten seg opp i ti-tolv sekundmeter og skubba oss med litt for mye seil, på en perleslør inn i finalestrekket mot et søvnig Harstad ved halv fem-tida mandagsmorran – og loggen skjøv nåla opp i tolv knop…
Legg igjen en kommentar