Villanda trenger presenning der hun ligger ved Seaworks, mest fordi eieren skal ha arbeidsforhold om bord under installasjoner og oppgraderinger som skal gjøres i vinter.

Tidligere år har vi gjort det enkelt nok, ved å henge en presenning over bommen, sette en galge under og fiksere det hele med diverse tau og stropper.

Ulempen er at presenningen henger ned som et spisstelt, og fungerer bare halvveis. Snøen blir liggende langs fotlista, og vi vil ha den vekk. En annen ulempe er vindfanget. Når presenningen – en skikkelig i armert polyesterduk fra OB Wiik – henger rett ned, blir det som å heise seil. Der båten ligger nå er den noe utsatt for et par vindretninger.

Løsningen? Tunneltelt! Kilometervis med jordbærsenger bor i tunneltelt i disse dager, som i all sin enkelhet er duk strukket over elektrikerrør i pene buer. Inspirasjonen kommer fra et bilde i lokalavisa av en jordbærbonde på Ytre Grytøya.

PVC-rør

Rederiet gikk til innkjøp av 12 stk tre meter lange 32 millimeters avløpsrør med muffe i en ende (slik du f eks har til vaskemaskinen din), gaffateip og noe tynt, sterkt tau.Ca 50 kroner stk for rørene på nærmeste byggvare.

Først ble bomvangen skrudd av og lagt til hvile oppå rufftaket. Storseilskjøtet ble løsnet fra bommen, som sikres med et tau akterover.

Et ledetau ble festet til masta ca en halv meter under bommen, og strukket ganske stramt bak til akterstag/lensetakler. Et tverrtre ble plassert bak lensetaklene i rett høyde, så «mønet» blir omtrent vannrett.

Skjøt sammen to rør, etter som ett ikke er langt nok. Teip skjøten. Støt en ende av røret mot  fotlista ca midt på båten, og lag en pen bue av røret. Når buen tøtsjer ledetauet vet du hvor du skal kutte ved den andre fotlista.

Sjekk at røret står rett, og teip det til ledetauet.

Gjenta prosessen med jevne mellomrom så langt bakover og framover som presenningen rekker.

Ribbeverk

Jeg brukte ca 60 cm avstand mellom ribbene, og ser at det blir kanskje litt for glissent, ettersom presenningen er ganske tung. Der hvor båten er bredest vurderer jeg å legge til noen rør. Det er enkelt i etterkant!

Jeg fikserte ribbene til hverandre ved å knyte (og teipe) fast et snøre mellom dem, omtrent halvveis nede på buen på hver side. Hele konstruksjonen ble festet foran og akter før duken ble brettet ut og lagt pent over. Jeg var nøye med å se til at den lå beint i alle fire hjørner, før jeg tok mot til meg og skar en slisse for hver rekkestøtte.

Til slutt tok jeg et raid i vindusspylerdunk-kurven på Statoil på Seljestad (joda, spurte om lov først). Med tolv kanner i ei snor, hver og en halvfylt og festet lett svevende like over vannflata ligger tunnelteltet nesten skreddersydd på plass på båten.

Allerede har første kulingen og snøfallet trykket tunnelteltet nokså ut av form, men se! det var bare å gå inn, slå lett på duken fra innsida, så rettet stasen seg vakkert opp igjen og ble som før.

Og ikke tegn til gnag på fortøyninger.